Teorien bak Rosenmetoden er at opplevelser vi har hatt i livet setter spor i kroppen. Følelser vi ikke har kunnet romme eller gi uttrykk for blir holdt tilbake i form av spente muskler. Dette kan over tid føre til kroniske muskelspenninger.
Følelser er viktige signaler og reaksjoner på situasjoner vi er i, alene og sammen med andre. Følelser kan oppleves som overveldende, upassende eller ikke riktige. Vi får ikke alltid støtte til å lære og romme følelsene våre, gi dem verdi og gi dem et uttrykk. Følelser kjennes tydelig i kroppen men kan bli til besvær og smerte.
Kroppen er klok og kan være en hjelper i vanskelige situasjoner. Musklene kan ubevisst kontrollere følelser ved at vi holder pusten, svelger ned, biter tennene sammen, setter opp en maske, krymper, eller, bokstavelig talt, tar oss sammen og går på med krum hals. At musklene kan reagere på denne måten er en beskyttelse og kan være nyttig der og da. Hvis denne beskyttelsen fortsetter å virke når vi ikke lenger trenger den, kan det utvikle seg et spenningsnivå og et muskelpanser som begrenser både bevegelse, pust og livsutfoldelse. Det utvikles mønstre i kroppen, men også i tanker, ord og handlinger. Følelsene kan etterhvert forvirre og gi et usant bilde av hvem vi er, hvordan vi har det og hva vi har behov for.
Berøring er Rosenmetodens verktøy. Dyp berøring og ord benyttes for å vekke klientens undring, oppmerksomhet og tilstedeværelse i egen kropp. Men sine hender og sitt nærvær lytter terapeuten til kroppen og dens signaler. Spenninger kontaktes på en myk, dyp og direkte måte, og klientens prosess følges med oppmerksomhet.
I dette ligger muligheten for dyp avspenning og da kan kroppen begynne å fortelle sine historier. Pusten kan utvide seg, muskelsmerter blir bedre og ubevisste følelser, glemte opplevelser og gamle mønstre kan bevisstgjøres. Når vi selv blir klar over hva vi har måttet holde tilbake, kan dette gi oss større valgfrihet og flere muligheter til livsutfoldelse.
«Rosenmetoden handler om en forvandling fra den du tror du er til den du virkelig er «, sier Marion Rosen.