Fysioterapi er en klinisk og forebyggende virksomhet som utøves av fagpersoner med offentlig godkjenning/autorisasjon. Fysioterapi inngår i rehabilitering og habilitering. I kommunehelsetjeneste er fysioterapi en lovpålagt tjeneste (Jf. Lov om helsetjenester i kommuner av 1982) Fysioterapeuter har rett til å undersøke og behandle uten henvising fra lege og annet helsepersonell. Dersom pasienten skal ha hel eller delvis rett til refusjon fra trygden, må pasienten ha henvisning fra legen, manuellterapeut eller kiropraktor jf. Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi, 2001-06-21 nr 812 og Folketrygdloven §§ 5-8. Unntatt fra behovet for henvisning for å få trygderefusjon er manuellterapeuter, som fra 2006 er primærkontakter.
Fysioterapeutens kunnskapsfelt er kropp, bevegelse og funksjon. Det teoretiske grunnlaget for fagutøvelsen er forankret i naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap, og en erkjennelse av at ulike faktorer bidrar til opprettholdelse av helse, og likeledes til smerte og funksjonsnedsettelse. I tillegg til skader og sykdommer, kan livssituasjon og erfaringer, samt sosiale og kulturelle forhold føre til plager og funksjonsnedsettelse, idet fysiske og psykiske belastninger nedfelles kroppslig. I dette ligger at kroppens ulike deler, kropp – person og kropp – samfunn påvirker hverandre gjensidig.
Denne forståelsen sammen med praktisk/klinisk kunnskap danner grunnlag for vurdering av hvordan sykdom og plager i bevegelsesapparatet kan oppstå, behandles og forebygges. Teoretisk og praktisk/klinisk kunnskap danner grunnlag for forståelse av sammenhenger når det gjelder smerter, plager og funksjonsproblemer, samt hvordan dette virker inn på funksjonsevne og livskvalitet.
- Undersøkelse og funksjonsvurdering utgjør fysioterapeutens fundament for valg av behandling og tiltak individuelt eller i gruppe. Sentrale elementer i denne prosessen er:
- Gjennomgang av sykehistorie (inkludert sosiale forhold og forventninger).
- Kartlegging av hva pasienten/brukeren kan/ikke kan av dagliglivets aktiviteter/funksjoner.
- Detaljert bevegelsesanalyse av helhetlige funksjoner og deler av disse.
- Spesifikke undersøkelser og tester.
- Vurdering av pasienten/brukerens ressurser og endringspotensial.
- Vurdering av mulig sammenheng mellom de ulike funn – problemer og ressurser – hos pasienten/brukeren. Vurderingen danner grunnlag for å si hvorfor pasienten/brukeren har smerte eller funksjonsproblemer.
- Diskusjon med pasienten/brukeren og fastsetting av mål på kort og lang sikt.
Fysioterapeutisk undersøkelse og behandling er samhandlingssituasjoner hvor den fysioterapifaglige utførelsen er vevd inn i ulike kommunikasjonsformer – både verbale og kroppslige. Fysioterapeuten behandler individuelt og gruppevis. Forskjellige behandlingskonsepter, metoder, teknikker, grep, samt informasjon og veiledning benyttes. Målet er å fremme endringsprosesser hos pasienten/brukeren for å fjerne eller lindre smerte, bedre eller opprettholde funksjonsevnen både på kort og lang sikt. I dette arbeidet vektlegges pasientens aktive deltakelse. Fysioterapeutene evaluerer kontinuerlig resultatene av behandlingen og tilpasser tiltakene ut fra vurdering av pasientens reaksjoner, kroppslige endringer og muntlige tilbakemeldinger i prosessen. Både undersøkelse, funksjonsvurdering og behandling dokumenteres i journaler og rapporter.
Både i forebygging og behandling/rehabilitering/habilitering legges det vekt på at mennesket kan ta i bruk sine fysiske, psykiske og sosiale ressurser. Det er sentralt at omgivelsene tilrettelegges for menneskelig utfoldelse og at utvikling av helseplager forebygges. I det forebyggende arbeidet tas det utgangspunkt i både funksjonsundersøkelse og funksjonsevne i forhold til omgivelsenes krav, med søkelys på tilpasninger og tilrettelegging. I arbeidslivet har fysioterapeuten en rådgivende og veiledende funksjon når det gjelder arbeidsplassens utforming, arbeidsutstyr, organisering og tilrettelegging av arbeidet og funksjonell kroppsbruk. Dette for å bidra til å skape helsefremmende arbeidsplasser og forebygge muskel- og skjelettplager.
Det er også fysioterapi når fysioterapeuter bruker sin kompetanse til å påvirke samfunnets strukturer og beslutninger, slik at befolkningens mulighet til å leve et fysisk aktivt liv blir ivaretatt og forsterket.
Om fysioterapivirksomhet
Fysioterapi utøves i henhold til Helsepersonelloven og NFFs etiske retningslinjer. Virksomheten foregår på ulike arenaer:
Primærhelsetjenesten
- Privat praksis
- Kommunale stillinger knyttet til skole, helsestasjon, barnehage
- Rehabiliteringsinstitusjoner
- Syke- og aldershjem
- Hjemmebaserte tjenester
Spesialisthelsetjenesten
- Sykehus og institusjoner på 2. og 3. linjenivå.
Bedrifter
Virksomhetsområdene gjenspeiler ulike fagområder som vektlegger til dels forskjellige forhold i sin praksis. For å sikre kvalitet innenfor ulike fagområder etablerte NFF i 1989 en intern ordning for godkjenning av spesialister. For å bli spesialist MNFF kreves det to og et halvt års etter- og videreutdanning eller mastergrad med en fordypning innen spesialistområdet, og særskilte krav til praksis. Det godkjennes spesialister innen følgende områder:
- Allmenn fysioterapi
- Barne- og ungdomsfysioterapi
- Helse- og miljøarbeid
- Idrettsfysioterapi
- Manuellterapi
- Onkologisk fysioterapi
- Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi
Rehabilitering med fordypning i
- geriatrisk og gerontologisk fysioterapi
- hjerte- og lungefysioterapi
- nevrologisk fysioterapi
- obstetrisk og gynekologisk fysioterapi
- ortopedisk fysioterapi
- reumatologisk fysioterapi
Forskning og fagutvikling i fysioterapi foregår på universitet, høgskoler, andre forskningsinstitusjoner og i praksisfeltet. Det legges vekt på å beskrive og analysere hva som skjer i ulike former for fysioterapivirksomhet og evaluere hva slags intervensjoner som er hensiktsmessige ut fra pasientens situasjon og muligheter for funksjon. Det er sentralt å videreutvikle den teoretiske forståelsen av kropp, sykdom og funksjon, dokumentere hva slags intervensjoner som hjelper brukere/pasienter med ulike funksjonsproblemer samt utvikle egnede måleredskaper som er sensitive både i forhold til bevegelseskvalitet og -kvantitet.
Publikumssupplement
Om fysioterapeuten
Norske fysioterapeuter er høgskole/universitetsutdannede fagpersoner som er offentlig godkjente. Fysioterapeuten er pliktig til å drive sin virksomhet i tråd med Helsepersonelloven og NFFs etiske retningslinjer. Fysioterapi er forankret i praktisk og teoretisk kunnskap. Anerkjent naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap utgjør det teoretiske grunnlaget.
Fysioterapeuten har inngående kjennskap til kropp, sykdom og funksjon. Dette danner grunnlag for å forstå hvorfor smerter, plager og sykdom oppstår og på hvilken måte dette kan gi funksjonsproblemer. Fysioterapeuten har kunnskap om hvordan dette kan behandles og forebygges. Fysioterapeuten er pliktig til å holde seg faglig oppdatert.
Om behandlingen
Du skal bli møtt med respekt for grunnleggende menneskerettigheter og humanistiske verdier som medfører prinsipper om medbestemmelse, likeverd, informert samtykke og personlig integritet. Fysioterapeutens undersøkelse og behandling tilpasses den enkeltes situasjon og bygger på allment aksepterte faglige normer.
Om undersøkelsen
Du skal bli grundig undersøkt, og følgende vektlegges:
- din sykehistorie, oppfatning av plagene og sosiale forhold helhetlig vurdering av kroppen relatert til de plagene og funksjonsproblemene du kommer med
- spesifikk undersøkelse og vurdering av de deler av kroppen som er relatert til plagene og funksjonsproblemene
- fysioterapeutens vurdering av sammenhengen mellom funn som fremkommer i funksjonsundersøkelsen og dine ressurser
Om behandlingen
Du skal få informasjon om fysioterapeutens vurdering av hva plagene/funksjonsproblemene skyldes og om hva slags virkning fysioterapi kan ha. Behandlingen legges opp i samråd med deg på bakgrunn av undersøkelse og funksjonsvurdering, samt i forhold til totalbelastning (hjemme, jobb, fritid). Aktive behandlingsformer vektlegges. Kortsiktige og langsiktige mål for behandling diskuteres og konkretiseres.