Krystaller og steiner som brukes er naturlig forekommende mineraler, inkludert edelsteiner. Mange mineralarter kan danne krystaller. Steinene har da en naturlig geometrisk form som gjenspeiler den indre atomstrukturen. I følge utøverne brukes steiner og krystaller i den hensikt å løse blokkeringer og harmonisere bioenergetiske systemer. Dette foregår vanligvis ved at man plasserer steinene på kroppen eller ved at man bærer dem på seg over tid. (Betegnelsen krystall- og steinterapi benyttes her for å unngå forveksling med mineralterapi, hvor mineraler inntas terapeutisk eller som kosttilskudd).
Terapeutisk bruk av krystaller og steiner har vært kjent i mange kulturer fra gammelt av. De egyptiske Ebers Papyrus omtaler steinenes terapeutiske virkninger ved forskjellige helseproblemer. Bibelen referer til steinenes egenskaper, ofte som symboler på åndelige kvaliteter og brukt ved religiøse ritualer. Hildegaard av Bingen anbefalte på 1100-tallet blant annet topas for å kurere dårlig syn. Spor etter tidligere tiders oppfatninger ligger ennå i enkelte mineralnavn, for eksempel betyr «ametyst» avgiftende eller edru.
Krystall- og steinterapi var også benyttet av enkelte vestlige leger for inntil noen århundrer tilbake. Doktor George F. Kuntz, som tidlig i dette århundret, skrev et stort verk om tro og overtro knyttet til steiner, mente at troen på steinenes terapeutiske egenskaper har vært universell. I nyere tid, med økende fokus på biokjemiske forklaringsmodeller, ble steinenes virkning avvist som ren overtro.
Anselmus De Boot skrev i 1636 at det at steiner virker når de plasseres på kroppen er så empirisk veldokumentert at enhver som tviler på dette må kalles arrogant. Han mente likevel at en del steiner hadde blitt tilskrevet egenskaper de ikke har.
De Boot uttrykte frykt for at folk skulle få mer tiltro til steinenes hjelp enn til Gud. Dette synet fant man også hos geistligheten. Sannsynligvis har en økende kirkelig skepsis til steinenes lovpriste egenskaper sammen med utviklingen av rasjonell-vitenskapelig medisin bidratt til at kunnskaper om denne form, for terapi nærmest ble undertrykt og glemt i vestlig kultur.
Under en behandling som innbefatter bruk av steiner og krystaller vil disse plasseres rundt på kroppen, ofte i relasjon til kroppens livsenergisentre og livsenergibaner (jf. kapittel 5). Valg av steiner kan foregå etter hva klienten/brukeren selv opplever en livsenergimessig respons på. Andre velger steiner ut i fra bestemte teorier om steinenes virkninger.
Krystall- og steinterapi brukes gjerne i kombinasjon med andre behandlingsformer, som massasje, livsenergibalaseringsteknikker, kinesiologi og healing. Krystallene og steinene benyttes da gjerne som redskaper for å forsterke annen behandling. Selvterapi er vanligst.